iPad vs. Galaxy Tab

Etter å ha hatt iPad i flere mnd og nå også Galaxy Tab så tenkte jeg at jeg skulle lage en oppsummering på hva som er bra og dårlig med de to konkurrentene og hvilken jeg vil anbefale og hvilken jeg selv vil foretrekke.

iPad:
Bra:
Fantastisk brukergrensesnitt, ingen treghet i menyer, veldig intuitivt. Stor skjerm 10". Fantastisk batterikapasitet, over en uke i standby. Rask browser.

Dårlig:
veldig låst til apple's måte å gjøre ting på via iTunes (som jeg virkelig hater). Må ha programmer for å ta med filer og dokumenter og disse må sync'es via iTunes og kabel. Elendig kompatibilitet på browseren. Støtter ikke java eller silverlight så enkelte nettsteder blir veldig handicap'et. Ikke Kamera. Ikke telefon.

Samsung Galaxy Tab:
Bra:
Enkelt å ta med filer og dokumenter da enheten dukker opp som en egen diskstasjon på pc'en. Kies (pc-sync programmet for Android) er genialt, kjøres som en egen desktop på maskinen. Angry Birds er gratis på Android Market (på AppStore til Apple koster den kroner). Støtter java i browseren. Har (dog dårlig) kamera både fremme og bak som muligjør videosamtaler. Fullverdig telefon.

Dårlig:
Dårligere brukergrensesnitt enn iPad, merker godt treghet i menyer, ikke like smidige menyer og animasjoner som iPad. Treghet i browseren. Dårlig batterikapasitet, holder max et par dager ved moderat/lite bruk. Liten skjerm når en vil se på film på reiser, men et lite pluss for 16/9 formatet på skjermen som egner seg bra til nettopp filmtitting.




Jeg anbefaler Galaxy Tab til de som er opptatt av at ting må våre kompatibelt og litt mer avanserte brukere. Det krever mer av brukeren for å ta i bruk de avanserte funksjonene Tab'en har å by på.


Jeg anbefaler iPad til alle som har et behov for noe mindre og enklere enn en laptop. Eller til folk som reiser mye, for da er den genial med sin fine størrelse og særs gode batterikapasitet. Alle kan bruke iPad, selv mor.



Selv er jeg ikke i tvil, jeg ville valgt iPad over Galaxy Tab, selv om jeg av-og-til savner telefon og kamera i dingsen, og irriterer meg over at jeg må bruke iTunes for å synce. Når iPad2 kommer med nettopp telefon og kamera så tror jeg Samsung vil slite, for de selger mye nettopp pga de ekstra funksjonene som iPad ikke har i dag.

Nå er jeg på vei tilbake til Lefdal med Galaxy Tab'en for å utnytte deres 30dagers returrett og heller bruke de 6200kr på en skijakke og en spinningsykkel :-D

Testing testing via ipad

Jeg driver å tester ut blogging via diverse apps på ipad. Det virker ganske bra men jeg skulle nok fort ønske meg et bluetooth tastatur om jeg skulle skrive endelig tekst på denne måten.


- Knottet inn via iPad'n

Location:Jobb

Bergen - Voss 2010

Så er eventyret og årets sykkelmål unnagjort. Tradisjon tro så ble det fint vær, selv om det var småkaldt på starten kl 06.16. Litt tåke var det også, og den lettet ikke før vi nådde hardangerfjorden etter nedkjøringen fra kvamskogen. Men da varmet solen godt og en kunne dra av seg løse "ermer" og "bein".

Det var god fart utfra start, med 25 mann i rullen som holdt tempo høyt, og sørget for at vi nådde rundkjøringen i trengereid etter 42km på 1t4min. Et gjenomsnitt på 38.85km/t. Derfra og til kvamskogen gikk det også fort, og endel begynte å slite, og noen mistet feltet. Jeg slet med å holde farten opp kvamskogen og lå helt bakerst og klamret meg fast sammen med et par andre slitere. Jeg kjente krampe-tendenser i høyre lår allerede, og kunne ikke reise meg for å trykke på lenger. Vi passerte mellomtiden på kvamskogen etter 77km på 2t14min.

Etter kvamskogen begynte mange å slite, og det ble en laaang hale på feltet. Rett før øystesebakken dukket også Alan opp. Han hadde en tøff dag, og hadde mistet feltet sitt, men fikk klort seg fast i feltet mitt. Etter 3+ timer og et lite stykke før ålvik hadde jeg fått nok. Jeg reiste meg for å tette en luke til feltet men måtte umiddelbart ned på setet igjen før krampen tok meg. Jeg hadde ikke noe mer å kjøre med og feltet gled rolig fra. Faen! Jeg passerte mellomtiden i ålvik etter 124km på 3t40min.

Etter å ha roet helt ned i et par minutter hvor jeg spiste og drakk litt så begynte enkeltryttere å passere meg. Og da godeste Paul-Ove fra min gamle arbeidsgiver i Atea kom opp på siden og spurte om vi skulle lage litt fart, så fikk jeg piffen tilbake. Vi fikk organisert et lite felt som vokste seg større etterhvert som slitere fra feltene foran ble tatt igjen. Etterhvert kjørte vi ganske godt igjen, og mye jevnere enn når jeg lå bakerst i feltet. Men på de siste flatene rett før skjervet så kjørte de sterkeste i gruppen feltet i filler, igjen. Nå var det bare å kjøre sitt eget tempo opp skjervet. Her passerte jeg 151km på 4t27min.

På toppen av skjervet klarte vi å danne en liten gruppe på fem mann som kjørte lagtempo inn til mål. Vi var nok godt slitne for jeg kjørte betydelig fortere på dette strekket i fjor. På den siste flaten før mål fant jeg nok engang en sliten Alan som var overlykkelig for å komme i mål. I mål viste den offisielle tiden min 4.49.46. Yes! Jeg hadde et mål om å klare 4.49 som er bestetiden i gjengen, satt av Espen for noen år tilbake. Men jeg er også litt skuffet over at jeg ikke klarte å presse meg litt mer. Om jeg hadde klart å følge feltet så kom de i mål på 4t36min, som var 4 min før skjemaet og knallsterkt.

Men men, ny pers er gode greier. Og det uten å ha trent på langt nær så mye som jeg gjorde i fjor. Så får vi se hvordan det går neste år. Målsetningen må bli den samme på rundt 4.40.

Alan's tid ble 4.58.33. Are og Rune startet i samme felt og kom seg i mål på henholdvis 5.58.20 og 6.00.17. Jeg er imponert over Are som ikke har syklet i år. Han beviser at det ikke er noe gale med formen. Også Rune imponerer selv om han er ulykkelig over de 17 sekundene som manglet for å nå målet. Jeg forventer bedring neste år!

Noen bilder fra Tom Guldbrandsen:






En hel masse bilder fra BV2010 finner du her

Tarjei's oppsummering av Guns'n'roses konserten i Vestlandshallen

http://pureblogfury.blogspot.com/2010/06/guns-n-roses-i-asane.html

Overformynderiet tar ingen ende. Norge i et nøtteskall!

Kjære kunde

Det vil fra den 1. juni 2010, ikke være mulig å benytte betalingskort utstedt i Norge (Bankkort/Ungdomskort) til kjøp av pengespill i utlandet.

Årsaken til forbudet er at Stortinget den 4. desember 2008, vedtok lov om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen. Formålet med forskriften er å sikre et regulert og kontrollert tilbud av pengespill gjennom å begrense tilgangen til pengespill som ikke har norsk tillatelse.

Forbudet gjelder både spill på internett og fysisk bruk av kortet til spill i betalingsterminal i utlandet. Hvis du har spørsmål om eventuelle alternative betalingsmåter for pengespill i utlandet, må du ta kontakt med det aktuelle brukersted.

Hvis du ønsker å delta i pengespill i utlandet (f. eks. besøke et kasino) vil du enten måtte ha med deg kontanter eller ha et bankkort som er utstedt utenfor Norge.

Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, vil ikke bli påvirket av forbudet.

Link til forskriften finner du her.


Vennlig hilsen
Skandiabanken

Spektakulær siste fjelletappe i Giro'en

Det er meldt om 4m høye brøytekanter på lørdagens etappe over Passo di Gavia. Med sine 2618m er Gavia den høyeste klatringen i Giro'en. Det blir spektakulært uansett hvem som blir dagens fjellgeit. Benking foran tv'en tunet inn på Eurosport fra kl 15.30!

Hvor går grensen?

Etter at Floyd Landis la seg flat og innrømmet doping har det ikke gått en dag uten at noen har snakket om gamle dopere i sykkelfeltet. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg er drit lei alle disse diskusjonene. Tror vi bare må innse at med så mange store profiler som er tatt i tidligere år så har nok de fleste som har vært på toppen vært borti dritten.

Men, jeg har et par "men" jeg må utdype litt.

Men, 1, det gagner ingen og spesielt ikke sykkelsporten selv å drive å rippe opp i 5-10år gamle saker som ødelegger enda mer for sporten. Her er media den største pådriveren. Jeg tror det er på tide å bare sette strek over "gamledager", da altså før biologiske pass ble innført. Og heller konsentrere oss om hvordan ståa er i dagens felt. Jeg er ikke i tvil om at dagens sykkelfelt er mye renere kontra feltet anno 2000.

Men, 2, de biologiske passene og dopingtestene har sine svakheter, det har nettopp Landis' avsløringer bekreftet. For da Landis la kortene på bordet, så la han også frem detaljerte beskrivelser om hvordan han dopet seg. Antidoping byråene som WADA, og UCI visste at blodoverføringer med eget blod vil være vanskelig å oppdage. Men de håpte de skulle få kontroll på EPO-bruken. Landis har i sine innrømmelser kastet nytt lys over EPO-bruken. Doperne bruker i dag en fin kombinasjon av EPO og eget blod, injisert i små men hyppigere doser. Såkalt "mikro-injisering".

Utenom sesongen tapper doperne først eget blod, før de kjører på med EPO for å "fylle opp" for det tapte blodet. Når tiden for grand tours er der så bruker de mikro-injisering av EPO og eget blod hyppig mellom etappene. For det er bevist at om en tar en slik "mikrodose" om kvelden før leggetid så er den ikke mulig å oppdage om morgenen da verdiene er innenfor den tillatte grensen satt i det biologiske passet.

Men, 3, den eneste metoden "dopingjegerne" har til å kontre denne type doping er å monitorere hver enkelt rytters verdier over tid. For normalt sett skal verdiene synke tildels mye, spesielt under en grand tour. Så om en har en rytter med konstante verdier så blir en mistenkt. Og når mistanken er der så dukker "dopingjegerne" opp på hyppigere kontroller, også utenom konkurranse. Ikke akkurat det helt store "opplegget" for dopingjegerne dette. De må faktisk ha litt hell med seg for å ta noen når det brukes slike mikro-doser.


Jeg kjenner jeg faktisk er litt skuffet nå, etter å ha sett meg litt inn ståa. Det er helt klart at en fremdeles kan dope seg og komme unna med det. Og det er svært skuffende at dopingjegerne ikke kan få noen skikkelig tester som tar ALT!

Mitt spørsmål blir da, "hvor mye tid og arbeid med å dope seg må det til før det rett og slett blir for vanskelig eller for fuckings kjedelig til å holde på med?"

Motorisert doping?! Skal det overta for EPO?

Det svirrer rykter i internasjonal sykkelsport om at det visstnok skal ha forekommet "motorisert doping". Altså, noen har satt på en skjult motor på sykkelen som yter noen watt slik at rytteren slipper litt billigere unna. Mitt spørsmål er da, er det mulig å lage en slik motor liten nok til å skjule den på en racersykkel? Racersykler er jo utrolig små, lette og enkle i konstruksjonen og jeg kan bare ikke se hvordan noen kan skjule en motor som skulle kunne gi noen effekt nok til at det merkes. Tech gurus, enlighten me please!

Mer info hos cyclingnews

Panoramautsikt fra Ulriken 11 mai 2010

"Hallo ja? Halloooo..." Synes den nye iPhonen e litt vel stor

Brann - Tromsø 0-1

Var på stadion i går til en forandring. Når det er vip-losje med middag og gratis drikke så er jeg ikke vond om å be. Det var en skikkelig drittkamp, mildt sagt, uten store lyspunkt. Men ett morsomt øyeblikk var det da vanningsanlegget gikk på midt i kampen. Jeg hadde heldigvis kamera i lommen, så her er blinkskuddet! Trykk på bildet for stor versjon :-)

Min verste sykkeltur

Tirsdag, torsdag og søndag er jeg som oftest på fellestrening med "Sandsli-gjengen". En gjeng fra Bergen CK som har hovedfokus på Trondheim-Oslo. Det har vært faste tider på innetrening gjennom vinteren. Et bra opplegg. Det er en bra gjeng som jeg har trent med i et par-tre år. Nå som utesesongen er startet for fullt så sykler vi fra SATS på Sandsli hver tirsdag og torsdag kl. 18. Da hender det seg at det er mest praktisk for meg å ta turen direkte fra jobb siden det ligger like ved. Da lager jeg en liten matpakke i lunchen som jeg slenger innpå litt utpå ettermiddagen før trening. Sist tur ble en slik tur, direkte fra jobb. Jeg fikk i meg et par grovbrødskiver med ost før turen.

Treningsturen går for tiden opp til Fanakirke hvor vi tar til venstre og setter kursen mot Hausdalen. Turen inn til Hausdalen er en transportetappe hvor det terpes litt teknikk og kjedekjøring. I Hausdalen deler vi oss inn i mindre grupper (vi er ofte 30-40 syklister totalt) på rundt 10-12 mann og kjører tempotrening inn og ut av dalen. Tempo er meget bra trening forresten, her får en virkelig kjørt seg. Etter Hausdalen så går turen ned til Os og Ulvenskiftet, via Nordvik, og over Fanafjellet tilbake.

Sist tur så var det bra kjøring og et skikkelig raskt tempo helt til vi begynte å nærme oss Fanafjellet på returen. Vi tok det stille og rolig opp fjellet. Det handler om å prøve å ligge lavest mulig i puls. På toppen av Fanafjellet bryter som regel gruppen opp da folk skal hjem i forskjellige retninger. Jeg la turen opp flyplassveien og via Ytrbygdsveien og Strømme bro, tilbake til Loddik'en. Men allerede når jeg begynte på flyplassveien kjente jeg kreftene forsvinne. Jeg hadde ikke noe å gi lenger, det var alarmerende tomt. Derfor ble det rolige tak derfra. Når en er helt tom for krefter handler det bare om å roe ned, og sørge for at en klarer å komme seg hjem, selv om det kan ta tid. Noe som ikke alltid er like enkelt om en langt nok hjemmefra. Jeg var nesten tom for vann, jeg hadde hverken banan eller noe snacks på baklommen. Noe som er utrolig urutinert av meg da jeg har vært i denne situasjonen før. Dette skulle bli de lengste 15km i mitt liv.

Etter en liten stund ble jeg pinnestiv i armene og jeg begynte å fryse, skikkelig, samtidig som svetten rant. Det var jo heller ikke spesielt varmt ute da klokken passerte 21 på kvelden, kanskje 3-5 grader. Etterhvert begynte også likegyldigheten å melde seg, og da er det skummelt å sykle. Når en er så sliten at en ikke klarer å registrere skikkelig hva som skjer rundt seg, eller ikke gidder å registrere det, da er det farlig å være syklist, spesielt på traffikert vei. Og nå begynte tunnellsynet også å melde seg. Etterhvert ble det så gale at jeg måtte bare stoppe noen minutter langs gangveien og holde meg fast i rekkverket. Jeg kaldsvettet og var nok utvilsomt bleik i nebbet, og hadde store problemer med å ikke vingle frem og tilbake eller konsentrere meg om noe som helst. Nå var det også tomt for drikke. Heldigvis var jeg nå bare 5 minutter hjemmefra. Det siste strekket gikk på laveste giret, men jeg kom meg hjem. Marerittet var snart over. Siden jeg har vært i lignende situasjoner før, bare på langt nær så gale, så vet jeg at jeg ikke bare må legge meg ned på gulvet i gangen i det jeg kommer inn døren hjemme. Jeg vet at jeg MÅ komme meg på kjøkkenet å få i meg noe mat asap! Så jeg fikk av meg hjelm, hansker, og sko og kom meg ut på kjøkkenet. Der spiste jeg et halvt stort glass med bringebær syltetøy rett fra glasset, og fikk i meg to kyllingfileter jeg hadde stekt dagen før. Jeg lagde en stor kopp med kakao som var overdrevet mye kakao i, og jeg fikk satt en pizza i ovnen. Etter å ha fått av meg treningsklærne og vasket trynet så rakk jeg bare å spise halve pizzaen før jeg helt helt utslitt sovnet på sofaen da klokken var rundt 22.

Derfor har jeg kommet opp med følgende regel;
Aldri dra ut på trening over flere timer uten å ha med noe ekstra energi påfyll i lommene. Og alltid ha med deg penger i tilfelle du må stoppe et sted å kjøpe en energi boost'er fordi du er gått tom for det du hadde med deg og sliter.

Denne regelen er ufravikelig! Jeg unner ingen å oppleve det samme som jeg gjorde denne dagen. Det var min verste sykkeltur noensinne!

Flytting av bloggen

Da er denne bloggen flyttet. Som nevnt så bestemte blogger seg for å slutte å støtte publisering av innlegg via FTP til eksterne domener, som f.eks. www.romskip.net som ligger på min egen pc hjemme i leiligheten min. Løsningen for meg var å flytte siden til bloggers interne servere og opprette en peker som gjør at når du vil til blog.romskip.net så havner du automagisk på google's server, en såkalt CNAME oppføring. Blogger og google hadde lagt det meste tilrette, det var egentlig bare å trykke next next next også oppdatere CNAME hos sin registrar, som for meg er fastname.no.

Det eneste kjipe er at dere må oppdatere bokmerker, eller bare trykke på blog-linken på topmenyen, men det er vel ingen som leser dette lenger?

Blogger.com avvikler FTP-publishing 1 mai 2010

Det er med stor overaskelse og etterhvert skuffelse jeg leser meldingen på dashboardet mitt om at "FTP-publisering er ikke lenger tilgjengelig etter 1. mai 2010". Det betyr nok spikern i kisten for denne siten. Jeg orker ikke bruke masse tid på å sette meg inn i en ny løsning for denne siten. Jeg har vært en stor fan av blogger i alle mine år, faktisk siden sept 2002. Det har alltid vært så enkelt å blogge herfra.

"Jeg er ikke sint. Bare veldig veldig skuffa"

Mer info her: http://blogger-ftp.blogspot.com/2010/01/deprecating-ftp.html

Huseklepp redder brann i år!